Se utstillingen

fruh1.jpg
Fruholmen fyrstasjon
Beliggenhet: 4 km nordvest for Ingøy.
71° 5' 37.27004'' 23° 59' 1.08999''
Kommune: Måsøy
Opprettet: 1866
Automatisert: 1986
Avbemannet: 2006
Tårnets høyde: 18 m
Lysets høyde over høyvann: 47,7 m 
Lysvidde: 19 n mil
Eier: Staten ved Kystverket
Fredet: Nei
Besøksfyr: ja
Ny bruk: Ingøy Grendelag organiserer transport til og overnatting på fyret. Se www.ingoyfestival.no og www.holger-melms.ds
 

fruh2.jpg

 Se utstillingen

Fyret ligger på Fruholmen nord for Ingøya, og er verdens nordligste fyrstasjon. Det er også det mest værharde fyret i Norge.

I mai 1864 dro fire arbeidslag fra Dalsfjord og Volda. De reiste med Kystdampskipet, først til Ålesund og deretter Trondheim. I Trondheim ble lagene utrustet. De tre første lagene dro til Tranøy, Grytøy og Rødøy. Det fjerde laget, ledet av Arne K. Folkestad, reiste til Hammerfest. Her fikk man båtskyss til Ingøy.

Arbeidet på Fruholmen strakk seg over tre sesonger. Våren 1864 begynte arbeidet med 16 mann. På slutten av sesongen var de 27. I 1865 bestod mannskapet av 15 personer og siste sesongen av 23 personer. De aller fleste arbeiderne var fra sunnmøre, men det deltok ogsa arbeidere fra Selbu, Bømlo, Svolvær og Målselv. Året etterpå reiste mange av arbeiderne sørover for å delta i byggingen av Ona fyr. 

 

På en lita slette 12 m over havet satte man opp fyrvokterbolig, assistentbolig, uthus m.m.

Selve fyrtårnet ble satt opp på det høyeste punktet på holmen, 33 meter over havet. Først laget man et steinfundament. Steinen var av hoggen granitt, levert av tukthuset i Kristiania. På fundamentet satte man opp 19 meter høye støpejernstårnet fra Marinens verft i Horten. Det 3 meter høye lyktehuset var levert av Nes Jernværk. Utvendig ble fyrtårnet malt mørkerødt med et hvitt belte.

Selve fyrlinsen var av 1. orden. Det vil si at linsen er av det største slaget som man benyttet i Norge. Linsen ble laget i Paris og levert av produsenten Lepaute. Lyset ble tent første gang 25. august 1866.

 

Opprinnelig ble fyrlyset drevet med fettolje, men fra rundt 1875 ble det brukt parafin. Fyret fikk telefon i 1931. Fruholmen fyr var det eneste i Finnmark som ikke var okkupert av tyskerne under 2. verdenskrig. Betjeningen levde et isolert og et relativt fredelig liv under krigen, inntil november 1944. Fyrbetjeningen fikk en dags varsel til å pakke de mest nødvendige eiendeler og gjøre seg klar til å forlate fyrstasjonen. De måtte slå i hjel alle husdyrene. De fikk ta med seg en koffert eller to og sekker med sengeklær da de gikk om bord i skøyta som skulle føre dem via Hammerfest til Tromsø. Tyskerne svidde av fyrstasjonen og sprengte tårnet i november 1944.

Da gjenreisningen av Finnmark tok til, bestemte myndighetene at fyrbelysningen skulle prioriteres. Enklere fyrlykter og lanterner skulle fornyes eller repareres først, fordi det ville ta flere år å få bygget opp igjen de store bemannende fyrene. Fyrlyktene ble ved hjelp av nyetableringer og provisoriske løsninger ferdig til bruk i løpet av 1945, takket være levering fra Sverige. Til gjenreisning av de store fyrstasjonene ble det bevilget 5,22 millioner kroner. I 1946 var det totalt 18 formenn og 173 arbeidere. I 1947 øker arbeidsstyrken til 23 formenn og 281 arbeidere. I 1948 var det 16 formenn og 157 arbeidere. Det ble hele ledet av overingeniør Meinich.

På Fruholmen var alt unntatt det gamle brønnhuset totalt ødelagt. Jerntårnet var sprengt og de store deler var slengt bortenfor fjøset. Kaia sto igjen, kranen var sprengt, men den kunne repareres. Alle hus og bygninger var brent. 

Våren 1946 reiste et nytt arbeidslaget ut fra Dalsfjord. Arbeidslaget ble ledet av Ole Mork. Inntil de fikk satt opp arbeidsbrakker sov de ombord i fartøyets lasterom. Etter tre sesonger var Fruholmen fyrstasjon bygd opp igjen.

Det nye fyrtårnet var 14 meter høyt og bygget i jernbetong. Et bifyr ble montert på et bislag på fyrtårnet. For fyrmesteren ble det bygget en bolig med to soverom og kjøkken i første etasje og tre soverom på loftet, hvorav ett soverom var beregnet på avløser.

For de to fyrbetjentene var det bygget en bolig med to like leiligheter. To uthus med arbeidsrom og matboder var delt på de tre familiene. Det ble bygd to maskinhus i jernbetong. Maskinhusene inneholdt maskinsal, vaktrom, tavlerom og verksted.

Bifyret ble tent i 1948. Hovedfyret ble tent i 1949 med strøm fra egne dieselaggregater. I 1963 ble en strømkabel lagt fra Ingøy til fyret, og et radiofyr ble montert året etter.

I 1973 ble fyret omgjort til tørnstasjon. Familiene måtte gå i land og bare to mann holdt vakt. Fruholmen fyr ble automatisert og avfolket i 2006.