Da lyset ble tent i 1866 ble Fruholmen fyr omtalt som det nordligste fyret i verden.
Fyrvokter og assistentboligen ble bygget på en liten slette 12 m over havet. Fyrtårnet ble satt opp på det høyeste punktet på holmen, 33 m over havet.
Fruholmen fyr stod intakt i nærmere 80 år. I 1944 svidde tyskerne av husene og sprengte tårnet.
Fyrbyggere fra Dalsfjord i 1947. Rasmus Viken klipper håret til Bjarne Sagbakken. Arbeidsformann Ola Mork sitter i trappen. Fotografi Leif Folkestad, Dalsfjord fyrmuseum
Betong ble flittig benyttet under gjenreisingen. Fra venstre ser man Jens Olden, Olav Krumsvik og Anker Brandal som blander betong. Foto utlånt av Solaug Brandal, Dalsfjord fyrmuseum
Olav Krumsvik fra Folkestad i Volda ombord i føringsbåten MK Fruholmen.
MK Fruholmen, bygt i 1946 av Hansen & Arntsen i Brevik. Fartøyet ble bygget for å være føringsbåt i forbindelse med gjenreisingen i Finnmark.
Foto: Leif Folkestad, Dalsfjord fyrmuseum
Ved gjenreisingen måtte man ogsa bygge opp igjen bolighusene. Her støper med fundamentet til ett av husene. Person nummer 3 fra venstre er Rasmus Viken fra Dalsfjord. Foto: Leif Folkestad, Dalsfjord fyrmuseum
17. mai toget på Fruholmen fyr. Olav Krumsvik spelar trekkspel. I midten går arbeidsformann Ola Mork, kledd i "Finnmarkspels". Bak Ola går Rasmus Viken og Olav Lyngnes.
Foto: Leif Folkestad, Dalsfjord fyrmuseum
Transport av arbeidslaget i 1946. Foto Leif Folkestad, Dalsfjord fyrmuseum
Lossing av materiale på Fruholmen fyr 1946. Det vert lossa fra fartøya Høgvard og Fruholmen. Ola Mork hadde ansvaret for M/S Fruholmen, medan L.O. Drabløs hadde ansvaret for M/S Høgvard. M/S Høgvard transporterte material til fleire av fyrstasjonane.
Høgvard var innleigt for sesongen. Etter gjenreisingen dro Høgvard tilbake til Tromsø, hvor hun senere fikk navnet "Norsild".
Foto: Leif Folkestad, Dalsfjord fyrmuseum