Da lyset ble tent i 1866 ble Fruholmen fyr omtalt som det nordligste fyret i verden.

Fyrvokter og assistentboligen ble bygget på en liten slette 12 m over havet. Fyrtårnet ble satt opp på det høyeste punktet på holmen, 33 m over havet.

Fruholmen fyr stod intakt i nærmere 80 år. I 1944 svidde tyskerne av husene og sprengte tårnet.

Fruholmen fyr.

Fyrbyggere fra Dalsfjord i 1947. Rasmus Viken klipper håret til Bjarne Sagbakken. Arbeidsformann Ola Mork sitter i trappen. Fotografi Leif Folkestad, Dalsfjord fyrmuseum

Hårklipp

Betong ble flittig benyttet under gjenreisingen. Fra venstre ser man Jens Olden, Olav Krumsvik og Anker Brandal som blander betong. Foto utlånt av Solaug Brandal, Dalsfjord fyrmuseum

Støpearbeid

Olav Krumsvik fra Folkestad i Volda ombord i føringsbåten MK Fruholmen.

MK Fruholmen, bygt i 1946 av Hansen & Arntsen i Brevik. Fartøyet ble bygget for å være føringsbåt i forbindelse med gjenreisingen i Finnmark.

Foto: Leif Folkestad, Dalsfjord fyrmuseum


Arbeidsbåten MK Fruholmen

Ved gjenreisingen måtte man ogsa bygge opp igjen bolighusene. Her støper med fundamentet til ett av husene. Person nummer 3 fra venstre er Rasmus Viken fra Dalsfjord. Foto: Leif Folkestad, Dalsfjord fyrmuseum

Bygging av bolighus

17. mai toget på Fruholmen fyr. Olav Krumsvik spelar trekkspel. I midten går arbeidsformann Ola Mork, kledd i "Finnmarkspels". Bak Ola går Rasmus Viken og Olav Lyngnes.

Foto: Leif Folkestad, Dalsfjord fyrmuseum

17.mai feiring 1946

Transport av arbeidslaget i 1946. Foto Leif Folkestad, Dalsfjord fyrmuseum

Transport av arbeidslag

Lossing av materiale på Fruholmen fyr 1946. Det vert lossa fra fartøya Høgvard og Fruholmen. Ola Mork hadde ansvaret for M/S Fruholmen, medan L.O. Drabløs hadde ansvaret for M/S Høgvard. M/S Høgvard transporterte material til fleire av fyrstasjonane.

Høgvard var innleigt for sesongen. Etter gjenreisingen dro Høgvard tilbake til Tromsø, hvor hun senere fikk navnet "Norsild".

Foto: Leif Folkestad, Dalsfjord fyrmuseum

Fruholmen og Høgvard