Kjølnes fyrstasjon før krigen, 1940. Se utstillingen
Kjølnes fyrstasjon ligger ved innseilingen til Berlevåg. Den opprinnelige fyrstasjonen med støpejernstårn ble fullstendig utbrent under tyskernes tilbaketrekning under siste verdenskrig i november 1944. Deler av tårnet sto igjen etter sprengningen, slik at man i 1945 kunne sette opp en provisorisk lanterne.
Tårnet på Kjølnes fyrstasjon, gjennoppbygget 1948. Se utstillingen
Arbeidslaget under ledelse av formann J. Aasebø kom til Kjølnes fyr i mai 1946. Tomten til de to boligene ble skutt ut og murene støpt. To uthus ble oppført. I 1947 kom et arbeidslag på 40 menn under ledelse av formann Elling Ulvestad.
I to år arbeidet de her fra vår til høst, men staben ble redusert til 30 menn i 1948. To bolighus ble satt opp. Et stort maskinhus i jernbetong ble bygget og innredet med maskinsal, vaktrom, tavlerom og verksted. Selve fyrtårnet ble et 22 meter høyt firkantet tårn av betong, 22 m høyt. Til det store naustet bygde man en tverrgående trallebane.
Bifyret ble tent i 1947, men hovedfyret først startet opp i 1949. Samme år ble et nautofon tåkesignal satt i virksomhet. Hele anlegget ble gjenoppbygget etter tegninger av arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas.
Boliger og uthus danner et tunanlegg som ligger åpent mot sjøen. Bygningsmassen omfatter i tillegg maskinhus, naust, landinger og ruin etter uthus. Bygningsmessig har stasjonen høy grad av opprinnelighet. Selve fyroptikken er skiftet ut med en PRB-lystkaster. Fyrstasjonen er lett tilgjengelig og ligger godt synlig i landskapet ved innseilingen til Berlevåg, og har stor miljøbetydning for området.