Utsnitt av skisse, Kjølnes fyr 1917.
Fyrstasjonen ble bygget for 3 familier bestående av fyrmester, assistent, reserveassistent. Fra 1925 var Emil Bertram Berlin fyrvokter. Berlin hadde tidligere arbeidet på Kvitholmen fyr. I 1935 ble Berlin syk og en Gjelle fungerte inntil Willhelm Løfsnes ble ansatt som fyrvokter i juni 1936.
Wilhem hadde tidligere jobbet som assistent på Fruholmen fyr.
Johan Sørensen begynte å jobbe som fyrassistent i 1934. Reserveassistent Konrad Julius Jakobsen fra Berlevåg ble ansatt i 1935. Jakobsen overtok etter Sigurd Sivertsen (reiste til Bøkfjord fyr). I 1941 overtok Morten Høvik som fyrassistent på Kjølnes
Husmødre på Kjølnes. Fra venstre fru Vikan, Thora (Hammer) Olsen og Fredrikke Munkebye cirka 1925.
Peter A. Munkebye fungerte som fyrvokter fra 1916 til 1925.
Fra venstre: Ragnvald og Valborg Olsen, Leif Hammer påtrappa til Kjølnes fyrhus, ca 1925.
Fyrtårnet på Kjølnes, 1938. Vi kan se folk som utfører vedlikeholdarbeid, en er på taket og to i stolheis. Tårnet var et 20m høyt sylindrisk svartmalt støpejernsfyr, som ble ødelagt av okkupasjonsmakta november 1944. Foto: Vilhelm Løfsnes
Fyrvokterassistent Johan Sørensen og kona Alma på skitur. Kjølnes fyr i bakgrunnen, 1937.
I skoleukene bodde Inger Sørensen hos ulike familier i Berlevåg. Hver fredag hentet en av foreldrene henne hjem til Kjølnes. Om vinteren gikk de på ski. Strekningen var på ca. 7,5 km hver vei.
I tårnet på Kjølnes fyr, 1938. Astrid Løfsnæs i midten, de andre ukjente.
To damer på Kjølnes. Astrid Løfsnæs til høyre, ca 1940. Foto: Vilhelm Løfsnæs,
Astrid Løfsnæs med tre geiter i 1940. Fjøset til høyre. Det gamle fyrtårnet på Kjølnes i bakgrunnen. Det ble reist 1914-16 og var laget av støpejern. Foto: Vilhelm Løfsnes
Gjenreisningsarbeid på Kjølnes fyr sommeren 1947. Arbeidslaget er fra Sunnmøre.
Gjenreisningsarbeid på Kjølnes fyr sommeren 1947. Arbeidslaget er fra Sunnmøre.
Arbeidslaget på Kjølnes fyr.
Nummer tre fra venstre er Knut Nautvik. Helt til høyre er arbeidsformann Elling Ulvestad.
Foto: Elling Ulvestad, Dalsfjord fyrmuseum
Kjølnes fyr under bygging, assistentboligen, 1947
Bygging av ny bru over til fyrtårnet.
Foto: Elling Ulvestad, Dalsfjord fyrmuseum
I 1945 ble en provisorisk lanterne plassert i den delen av fyrtårnet som sto igjen etter sprengningen 1944. Våren 1947 startet et arbeidslag på 40 mann med bygging av anlegget som besto av 2 bolighus for 4 familier, beregnet til fyrmester og tre fyrbetjenter, 4 boder, 4 utedo, 4 båthus, fjøs (senere brukt til garasje), maskinhus, frittstående bifyr, fyrtårn i jernbetong, adkomstvei med gangbro fra stasjonen til tårnet.
Tårnet på Kjølnes fyrstasjon gjenoppbygget, 1948.
Foto: Elling Ulvestad, Dalsfjord fyrmuseum
Kjølnes fyr under gjenoppbygging, 1948. I den hektiske byggeperioden 1945 - 1950 var det stor mangel på byggematerialer, både til offentlige og private bygg. All frakting til Kjølnes foregikk sjøveien, så man var alltid avhengig av gode landingsforhold når materiallastene skulle heises på plass på betongkaia. Den årlige byggesesongen i Finnmark var kort - det var også stor etterspørsel etter snekkere. Først høsten 1949 ble hovedfyret tent. Stasjonen ble tilkoblet strømnettet fra en transformatorkiosk i betong i 1957.
Foto: Elling Ulvestad, Dalsfjord fyrmuseum
Gjenoppbygging av Kjølnes. Maskinhuset ferdig, 1948.
Foto: Elling Ulvestad, Dalsfjord fyrmuseum
Fyrtårnet på Kjølnes med tåkelur er ferdig bygget 1948.
Foto: Elling Ulvestad, Dalsfjord fyrmuseum
Fem personer oppe i fyrtårnet på Kjølnes, 1951. Fra venstre: Fyrbetjenten, Karoline Edvardsen, Kirsten Tinnan(husmor på Fiskarhjemmet), Ruth Høynes og en ukjent gjest fra Fiskarhjemmet. Foto: Robert Edvardsen.
Bifyret ses ikke på bildet.Tre lanterner og bifyrapparatet var blitt berget fra Revnes i 1944, disse ble satt som provisoriske lanterne og tent i 1945. Bifyret ble tent i 1947, og fungerte til hovedfyret kom i drift. I 1947 jobbet ca 40 personer med gjenreisinga av Kjølnes fyr. Stasjonen ble tilkoblet det kommunale strømnettet 1957. Påbegynt automatisering av fyret ca. 1975. I dag har fyret automatisk slukking og tenning som er styrt av fotoceller. Første fyret i landet som fikk slikt utstyr montert. Drevet med 12w batterier som kan lades opp. Tåkeluren ble utkoblet ca. 1980 og erstattet med radarreflektor.
17 mai 1945 flyttet familien Løfsnes inn på fyrområdet hvor de først bodde i en gamme. All materiale/ utstyr ble fraktet til Kjølnes med båt og heist på land i byggeperioden før veien kom.
