Beliggenhet: 5 km fra Gamvik
71° 5' 22.45004'' 28° 13' 5.72987''
Kommune: Gamvik
Opprettet: 1905
Automatisert: 1986
Avbemannet: 2005
Tårnets høyde: 39 m
Lysets høyde over høyvann: 44 m
Lysvidde: 17,6 n mil
Eier: Staten ved Kystverket
Fredet: Ja, etter lov om kulturminner
Besøksfyr: Ja
Verdens nordligste fastlandsfyr. Tittelen krevde en del innsats. Forholdene kan være tøffe og byggesesongen kort så langt nord.
Byggingen av Slettnes fyr begynte sommeren 1903. Arbeidsformann Ole Høidal var en erfaren fyrbygger. I 1900 ledet han arbeidet med å sette opp et nytt fyrtårn på Oksøy fyr. Deretter gikk turen til Eggeløysa utenfor Bodø. Der bygde arbeidslaget Landegode fyr (1902). Fra 1903 til 1905 ledet Høidal arbeidet med Slettnes fyrstasjon.
15. september 1905 ble lyset tent i et 35,8 meter høyt støpejerntårn. Det er for øvrig det eneste gjenværende støpejernstårnet i Finnmark. I et brev til familien skrev en stolt arbeidsformann at Slettnes fyr var det nordligste fastlandsfyret i verden og "kan brænde med et lys som de kalder for Glødelamper eller Glødehetter".
Til fyrstasjonen ble det ogsa bygd fyrvokterbolig og naust med landing.
I 1922 fikk fyret installert en sirene som ble benyttet som tåkesignal. Ellers sto fyret ganske uendret frem til andre verdenskrig.
Sirenen fra 1922 ble helt ødelagt høsten 1944. Som et ledd i taktikk med å ødelegge alt som fremrykkende russere kunne benytte, sprengte og brant tyske styrker nesten alle bygninger øst i Finnmark. Fra en rapport i 1945 beskrives tyskernes herjinger på Slettnes fyr: «Alle boliger, uthus og maskinhus er pulverisert. Av jerntårnet gjenstår de 10 nederste ringer. De fleste trapper i tårnet er hele. Oljebod og landing med kran er det eneste som står igjen.»
Det var en stor gjenoppbyggingsjobb som ventet Fyrvesenet da krigen var slutt.
Høsten 1945 ble det som en nødløsning montert en gasslampe i toppen på det som sto igjen av fyrtårnet.
Arbeidslaget på 14 mann under ledelsen av formann Peder Løndal kom til Risfjorden syd for Gamvik den 7.mai. Det var full vinter: snøen sperret veien utover til Slettnes. Lemmene til brakken ble fraktet sjøveien, og brakken ble satt opp. Etter rydding av gjenstående murer ble det satt opp to uthus. Grunnmur til et av våninghusene ble ferdigstøpt.
Fyrtårnet ble forsynt med et provisorisk tak, og det ble satt opp en elektrisk drevet fyrlykt som egentlig var beregnet for flytrafikk. Elektroformann Brastad fikk ordnet med tre små aggregater som gav strøm til «flyfyret» vinteren 1946-47.
25.april 1947 ankom arbeidslaget på 38 mann til Gamvik. Mye ble gjort i løpet av sesongen. En bolig sto ferdig og ble klar for innflytting. På den andre boligen gjensto innredning av løftet. Fyrtårnet sto ferdig, men manglet innvendig maling. Maskinhus, naust og oljetanker sto også ferdige.
Våren 1948 kom arbeidslaget med 18 menn til Gamvik den 18.april. De fikk skyss sjøveien til Slettnes siden veien var stengt på grunn av snø. Også dette året var det et slit å få ryddet veien og holde den åpen. Landingskar ved naustet ble ferdig støpt. Det ble støpt to betongmaster til nautofon tåkesignal. Alle elektriske kabler ble lagt i kabelgrøfter til boliger, naust, landing, fyrtårn og uthus. Aggregatene ble montert i maskinhuset. Den 21.september var alt på plass og prøvekjørt og fyret tent.
16. oktober 1948 kunne det siste arbeidslaget pakke sammen og forlate en flunkende ny fyrstasjon. Hele arbeidet hadde kostet 944 787 kr! Det inkluderte også drøye tre meter økt tårnhøyde. Slettnes er nå hele 39 meter høyt og dermed Norges femte høyeste. Selve tårnet er bygget i støpejern som det eneste i Finnmark siden både Kjølnes og Fruholmens tårn ble erstattet med betongtårn.
I 1949 ble tåkesignalet forsterket og i 1955 fikk Slettnes et nytt radiofyr i likhet med mange andre på kysten. Det gjorde det lettere for skip som hadde egnet peileutstyr til å finne frem.
I 1956 fikk Slettnes elektrisitet fra det lokale nettet. Aggregatene kunne dermed benyttes som reserve. Et annet merkeår var 1973, da familiene kunne flytte, og fyret ble gjort om til tørnstasjon. Det varte frem til Slettnes var 100 år i 2005, da ble Slettnes en av de siste fyrstasjonene som ble avbemannet.
