Arbeidslaget foran det snart ferdigstilte fyret i 1904. Fotograf Joh. K. Engvik (1871 - 1918).

Arbeidslaget ble ledet av Ole Høidal fra Volda. Det erfarne laget hadde tidligere bygget nytt tårn på Oksøy fyr (1900) og Landegode fyrstasjon ved Bodø (1902).

Etter Slettnes reiste arbeidslaget sørover og bygde Lille Lyngøy fyrstasjon i Troms (1905-1906), Struten fyr i Oslofjorden (1906-07), Uttorgflæsa (1910), Ytterholmen fyr på Helgelandskysten (1912) og Store Torungen ved Arendal (1914).

Arbeidslag til Ole Høidal

I tillegg til støypejernstårnet, det eneste av sitt slag i Finnmark, bestod fyrstasjonen av fyrvokterbolig, oljehus og naust. Til landingen var det satt opp en kran. Slettnes 1904

Byggingen av fyrstasjonen

Bryllupsbilde av ekteparet Johanna og Ole Hansen fra Gamvik i år 1900. Johanna var kokke for arbeidslaget som bygde Slettnes fyr i 1904.

Bryllupsbilde

Slettnes fyr stod ferdig i 1905. I venstre forkant står et lite hus. Her gjennomførte fyrvokteren meteorologiske målinger.

Fyrvesenet har siden 1860 samarbeidet med Meteorologisk institutt om meteorologiske målinger og en rekke kystfyr har vært målestasjoner. I dag er de fleste automatisert, men på Lindesnes fyr gjøres det fortsatt visuelle observasjoner av fyrbetjeningen.

1905

Thorstensen, Ella (1908 - 1976), 1905.

​Thorstensen, Ella

Slettnes fyr i 1930

1930

Slettnes fyr sett fra sjøen i 1941/42.

1941-42

Slettnes Fyr. Foto tatt fra sjøen. 1941/42.

1941-42

Utenfor Slettnes fyr passerer en konvoi 1941 - 43.

En konvoi passerer 1941-43

Slettnes Fyr i Gamvik Kommune etter sprengingen i 1944. Kun ti ringer av støpejernstårnet sto igjen.

1944

Vaktstyrken på Slettnes fyr under siste del av andre verdenskrig. Personen i midten er Rolf Celius fra marinestasjonen i Kirkenes. Celius var vaktsjef på Slettnes. I tillegg var han signalmann. Dvs. han kodet beskjedene som skulle sendes videre.

Vaktstyrke

Vaktstyrken på Slettnes fyr som i 1945 marsjerer med flagg på en skistav. I bakgrunnen ser man ruiner etter fyrstasjonen.

Vaktstyrke marsjerer i ruinene

Slettnes fyr etter sprengingen høsten 1944. Magnus Eilertsen står i midten og på den ene siden står Jan Jakobsen.

Magnus Emil Ferdinand Eilertsen ble ansatt som reserveassistent ved fyret i 1937. Eilertsen hadde bakgrunn som smed i Havnevesenet.

Jan Jakobsen skal ha vært fyrbetjent..

Etter sprengingen høsten 1944

Fra skadelisten for Slettnes fyr står følgende:

"Alle boliger, uthus og maskinhus pulverisert. Av jerntårnet består de ti nederste ringer. De fleste trapper i tårnet er hele. Oljebod og landing med kran er det eneste som står igjen".


Slettnes fyr 1945

Tårnet er bygt opp av deler av støpejern. Delene blir skrudd sammen slik at det danner et tårn. Mannskapet står foran delene som skal bli en del av det nye fyrtårnet.

Bygging av støpejernstårn

Kveldsvask på Slettnes fyr, 1946.

Fra venstre: nr.4 steinarbeider Peder Drabløs, nr.5 steinarbeider og sjåfør Anders Nautvik, nr.6 Fiksdal

Foto: Knut Kvangarsnes, Dalsfjord fyrmuseum

Kveldsvask på Slettnes

En gruppe på skitur til det nylig sprengte Slettnes fyr, 1946. Fra venstre: Håkon Larsen, Karoline Larsen, Olav Sabbasen, Åsmund Mathisen, Emma Mathisen, Elliot Larsen. Vi ser det er satt en midlertidig gasslampe i toppen av tårnet.

Skitur

Skisse over det nye fyranlegget. Skissen er laget av Sven Poulsson etter en eldre oppmåling av Bjarne Cranner.

Skisse Slettnes

Det ble det satt opp to uthus, 1945.

Uthus

Jetmund Løset og Ola Løvik ombord i føringsbåten M/K Slettnes i 1946.

Føringsbåten Slettnes ble bygt på I. Hagens båtbyggeri, Hjelset (Molde). Båten var 43 fot med en GM 183 hk motor.

Foto Knut Kvangarsnes, Dalsfjord fyrmuseum

Føringsbåten Slettnes

Karene i "finnmarkspels".

Fra venstre: Jetmund Løset, Sigvald Berg-Rusten, Bjarne Venneberg og sjåfør Anders Nautvik.

Foto: Knut Kvangarsnes, Dalsfjord fyrmuseum

Karer i Finnmarkspels Slettnes fyr

En del av arbeidslaget på Slettnes, 1946-47.

1946-47

En del av arbeidslaget på Slettnes, klar for hjemreise. 1946-47.

Hjemreise

Det nye tårnet ble bygget 2,8 meter høyre enn det gamle, og er 39 meter høyt.

39 meter

Tårnet under gjennoppbygging, 1947.

Gjennoppbygging

Arbeidslaget på Slettnes 1946.

Sittende foran Per (Peder) Drabløs, Petter Løndal og Knut Kvangarsnes. Bak fra venstre: Jetmund Løset, Bjarne Venneberg, Ola Løvik, Knut Lade, Johs. Folkestad, Leif Krumsvik, Jon Karlsen, Elias Sandvik, Anders Nautvik, Sigv. Berg-Rusten, Elling Folkestadås

Foto: Dalsfjord fyrmuseum

Arbeidslag på Slettnes 1946

Et arbeidslag med trettisju menn, et hus til venstre og Slettnes Fyrtårn i bakgrunnen. Den tredje mann fra venstre på nederst rad er Sigurd Olai Nilsen. 1947.

Arbeidslag

Maskinhus, tårnet, naust og oljetanker sto ferdige i 1947.

Oljetanker

Frits Yrje Jensen og hunden "Sussi" som tilhørte fyrmester Kristoffer Andersen på Slettnes fyr.


​Frits Yrje Jensen

Stående fra venstre: 1. Ingrid Riise (g. Johansen) 2. Liv Riise 3. Odd Andersen 4. Kristoffer Andersen 5. Torbjørn Riise 6. Andreassen (elektriker i fyrvesenet) 7. Ole Odinsen 8. Åse Odinsen 9. Ninni Odinsen 10. Laila Bjerke (Berg) Den lille gutten fremst er Tor Odinsen. Dette var tre familier som jobbet ute på Slettnes fyr. Ant. år 1949.

Tre familier

Fyrbetjent Ole Odinsen ved Slettnes fyr og fru Åse med fam. Barna: Ninni, Finn (dåpsbarnet) og Tor. Ant år. 1949

Odinsen

Flyfoto, prospektkort av Slettnes fyrstasjon 1955.

Flyfoto

I 2018 er det Museene for gjenreising og kystkultur i Finnmark som driver Slettnes fyr og Gamvik museum. Fyret er åpent og tilrettelagt for besøkende. Foto: Maksim Mishin, 2018.

Besøksfyret Slettnes 2018

Foto: Liliya Bichurina, 2018.

2018

Nordlys ved Slettnes fyr.

Ombord på S/S Nordstjernen tok arbeidsformann Petter Løndal farvel med fyret:

"Nordljoset brann kring havgarden, og det siste eg såg av Slettnes var kvasse, blanke blink som liksom vinka farvel ut i frostnatta"

Foto: Liliya Bichurina, 2018.

Nordlys 2018