Slettnes fyr - utstilling

Arbeidslaget foran det snart ferdigstilte fyret i 1904. Fotograf Joh. K. Engvik (1871 - 1918).

Arbeidslaget ble ledet av Ole Høidal fra Volda. Det erfarne laget hadde tidligere bygget nytt tårn på Oksøy fyr (1900) og Landegode fyrstasjon ved Bodø (1902).

Etter Slettnes reiste arbeidslaget sørover og bygde Lille Lyngøy fyrstasjon i Troms (1905-1906), Struten fyr i Oslofjorden (1906-07), Uttorgflæsa (1910), Ytterholmen fyr på Helgelandskysten (1912) og Store Torungen ved Arendal (1914).

I tillegg til støypejernstårnet, det eneste av sitt slag i Finnmark, bestod fyrstasjonen av fyrvokterbolig, oljehus og naust. Til landingen var det satt opp en kran. Slettnes 1904

Bryllupsbilde av ekteparet Johanna og Ole Hansen fra Gamvik i år 1900. Johanna var kokke for arbeidslaget som bygde Slettnes fyr i 1904.

Slettnes fyr stod ferdig i 1905. I venstre forkant står et lite hus. Her gjennomførte fyrvokteren meteorologiske målinger.

Fyrvesenet har siden 1860 samarbeidet med Meteorologisk institutt om meteorologiske målinger og en rekke kystfyr har vært målestasjoner. I dag er de fleste automatisert, men på Lindesnes fyr gjøres det fortsatt visuelle observasjoner av fyrbetjeningen.

Thorstensen, Ella (1908 - 1976), 1905.

Slettnes fyr i 1930

Slettnes fyr sett fra sjøen i 1941/42.

Slettnes Fyr. Foto tatt fra sjøen. 1941/42.

Utenfor Slettnes fyr passerer en konvoi 1941 - 43.

Slettnes Fyr i Gamvik Kommune etter sprengingen i 1944. Kun ti ringer av støpejernstårnet sto igjen.

Vaktstyrken på Slettnes fyr under siste del av andre verdenskrig. Personen i midten er Rolf Celius fra marinestasjonen i Kirkenes. Celius var vaktsjef på Slettnes. I tillegg var han signalmann. Dvs. han kodet beskjedene som skulle sendes videre.

Vaktstyrken på Slettnes fyr som i 1945 marsjerer med flagg på en skistav. I bakgrunnen ser man ruiner etter fyrstasjonen.

Slettnes fyr etter sprengingen høsten 1944. Magnus Eilertsen står i midten og på den ene siden står Jan Jakobsen.

Magnus Emil Ferdinand Eilertsen ble ansatt som reserveassistent ved fyret i 1937. Eilertsen hadde bakgrunn som smed i Havnevesenet.

Jan Jakobsen skal ha vært fyrbetjent..

Fra skadelisten for Slettnes fyr står følgende:

"Alle boliger, uthus og maskinhus pulverisert. Av jerntårnet består de ti nederste ringer. De fleste trapper i tårnet er hele. Oljebod og landing med kran er det eneste som står igjen".

Tårnet er bygt opp av deler av støpejern. Delene blir skrudd sammen slik at det danner et tårn. Mannskapet står foran delene som skal bli en del av det nye fyrtårnet.

Kveldsvask på Slettnes fyr, 1946.

Fra venstre: nr.4 steinarbeider Peder Drabløs, nr.5 steinarbeider og sjåfør Anders Nautvik, nr.6 Fiksdal

Foto: Knut Kvangarsnes, Dalsfjord fyrmuseum

En gruppe på skitur til det nylig sprengte Slettnes fyr, 1946. Fra venstre: Håkon Larsen, Karoline Larsen, Olav Sabbasen, Åsmund Mathisen, Emma Mathisen, Elliot Larsen. Vi ser det er satt en midlertidig gasslampe i toppen av tårnet.

Skisse over det nye fyranlegget. Skissen er laget av Sven Poulsson etter en eldre oppmåling av Bjarne Cranner.

Det ble det satt opp to uthus, 1945.

Jetmund Løset og Ola Løvik ombord i føringsbåten M/K Slettnes i 1946.

Føringsbåten Slettnes ble bygt på I. Hagens båtbyggeri, Hjelset (Molde). Båten var 43 fot med en GM 183 hk motor.

Foto Knut Kvangarsnes, Dalsfjord fyrmuseum

Karene i "finnmarkspels".

Fra venstre: Jetmund Løset, Sigvald Berg-Rusten, Bjarne Venneberg og sjåfør Anders Nautvik.

Foto: Knut Kvangarsnes, Dalsfjord fyrmuseum

En del av arbeidslaget på Slettnes, 1946-47.

En del av arbeidslaget på Slettnes, klar for hjemreise. 1946-47.

Det nye tårnet ble bygget 2,8 meter høyre enn det gamle, og er 39 meter høyt.

Tårnet under gjennoppbygging, 1947.

Arbeidslaget på Slettnes 1946.

Sittende foran Per (Peder) Drabløs, Petter Løndal og Knut Kvangarsnes. Bak fra venstre: Jetmund Løset, Bjarne Venneberg, Ola Løvik, Knut Lade, Johs. Folkestad, Leif Krumsvik, Jon Karlsen, Elias Sandvik, Anders Nautvik, Sigv. Berg-Rusten, Elling Folkestadås

Foto: Dalsfjord fyrmuseum

Et arbeidslag med trettisju menn, et hus til venstre og Slettnes Fyrtårn i bakgrunnen. Den tredje mann fra venstre på nederst rad er Sigurd Olai Nilsen. 1947.

Maskinhus, tårnet, naust og oljetanker sto ferdige i 1947.

Frits Yrje Jensen og hunden "Sussi" som tilhørte fyrmester Kristoffer Andersen på Slettnes fyr.

Stående fra venstre: 1. Ingrid Riise (g. Johansen) 2. Liv Riise 3. Odd Andersen 4. Kristoffer Andersen 5. Torbjørn Riise 6. Andreassen (elektriker i fyrvesenet) 7. Ole Odinsen 8. Åse Odinsen 9. Ninni Odinsen 10. Laila Bjerke (Berg) Den lille gutten fremst er Tor Odinsen. Dette var tre familier som jobbet ute på Slettnes fyr. Ant. år 1949.

Fyrbetjent Ole Odinsen ved Slettnes fyr og fru Åse med fam. Barna: Ninni, Finn (dåpsbarnet) og Tor. Ant år. 1949

Flyfoto, prospektkort av Slettnes fyrstasjon 1955.

I 2018 er det Museene for gjenreising og kystkultur i Finnmark som driver Slettnes fyr og Gamvik museum. Fyret er åpent og tilrettelagt for besøkende. Foto: Maksim Mishin, 2018.

Foto: Liliya Bichurina, 2018.

Nordlys ved Slettnes fyr.

Laurdag 16. oktober 1948 var Slettnes fyr gjenreist og fyrarbeidarane reiste heim. Ombord på hurtigruta S/S Nordstjernen tok arbeidsformann Petter Løndal farvel med fyret:

"Nordljoset brann kring havgarden, og det siste eg såg av Slettnes var kvasse, blanke blink som liksom vinka farvel ut i frostnatta"

Foto: Liliya Bichurina, 2018.