Oljevernet 50 år

I år er det 50 år siden Norge etablerte en statlig oljevernberedskap. For å feire dette reiser Kystverket og Kystverkmusea på tokt med museumsskipet Gamle Oksøy langs hele norskekysten i juni 2022.

Vi skal formidle oljevernberedskapens historie og vise hvordan  beredskapsapparatet fungerer i dag. Formidlingen skjer gjennom denne utstillinga, og det ble gjennomført seilas med arrangement langs norskekysten i juni 2022.

1. Starten

I 1969 ble det funnet store mengder olje utenfor norskekysten. Norske myndigheter tok kontroll over oljeressursene. Inntektene skulle komme landet til gode. Staten ønsket å utvikle en ny norsk industri og å skape arbeidsplasser. Oljen ga og gir fortsatt store verdier til landet. Penger fra oljeindustrien bidrar til veier, skoler, sykehus og kulturtilbud. Dette blir gjerne omtalt som oljeeventyret. Men dette eventyret har også en bakside.

Oljen bearbeides og er en viktig energikilde. Den gir drivstoff til biler, fly og båter, den varmer opp hus og er også råstoffet for plastproduksjon. Men når vi brenner opp oljen slipper vi ut store mengder karbondioksid. Store utslipp av denne gassen gir temperaturøkning på jorda. Havet tar opp i seg betydelige mengder karbondioksid, noe som skaper et surt og dårlig havmiljø. Vårt store forbruk av olje gjør at det blir vanskelig å bo og leve for mennesker og dyr mange steder.

Tankskip som transporterer olje og andre petroleumsprodukter kan ved et uhell føre til miljøkatastrofer. I 1989 grunnstøtte den store oljetankeren Exxon Valdez utenfor Alaska. Ulykken førte til et utslipp på 33 000 tonn olje som ble spredt over en 1 100 - 1 200 kilometer lang strandlinje. Dette fikk store konsekvenser for dyre- og fuglelivet.

Å lete etter og å hente opp olje kan føre til store utslipp. I 1977 sprutet 9 000 tonn råolje ut fra plattformen Bravo på Ekofiskfeltet som ligger langt sør i Nordsjøen. Årsaken var en ukontrollert utblåsing, en såkalt ”blowout”, fra oljebrønnen. I år er det 50 år siden starten på den moderne oljevernberedskapen i Norge. Målet med beredskapen er å forhindre og minske konsekvensene av ulykker som kan føre til akutt forurensing.

Exxon-opprydning
Opprydding etter Deifovos-forliset (1981).
Opprydding etter grunnstøtingen til Drupa (1976)
Beredskapsøvelse i 1980.

2. Sårbar kyst

Kystlinja vår er lang. Med alle fjorder og øyer er den 101 100 kilometer! Distansen tilsvarer to og en halv gang rundt ekvator. Det norske havområdet er om lag seks ganger større enn landområdet.

I havet utenfor kysten vår yrer det av liv. Sjøfugl, fisk og andre arter trives godt her.

De fleste nordmenn foretrekker også å bo i nærheten av havet. 90 prosent av oss bor nærmere enn ti kilometer fra kysten.

Livet i havet blir påvirket av våre aktiviteter. Balansen i økosystemet skades av menneskeskapt havforsuring og klimaendringer. Akutt forurensing i havet kan ødelegge både for folk, fugl og fisk. Særlig ille er det om ulykken inntreffer når fisken gyter eller fuglen hekker.

Sammenlignet med Exxon Valdez-ulykken utenfor Alaska har de største skipsulykkene langs norskekysten på 2000-tallet gitt nokså begrensede oljeutslipp. Utslippene har likevel gjort stor skade, til tross for at tiltak ble satt inn for å forhindre forurensing og begrense skade.

Ulykker på 2000-tallet
År Skip Ulykkessted Miljøpåvirkning
2004 Rocknes Vatlestraumen, Bergen Utslipp 85 tonn olje. 45 km strandlinje måtte renses. 2 000-3 000 sjøfugl døde.
2007 Server Fedje Utslipp 380 tonn olje. 40 km strandlinje måtte renses. 1 554 oljeskadde fugler.
2007 Statfjord A Nordsjøen, vest for utløpet av Sognefjorden Utslipp 4 400 tonn olje.
2009 Full City
(video)
Såstein, Stathelle Utslipp 294 tonn olje. Forurenset strandlinje fra Stavern til Lillesand. Ca. 2 000 sjøfugl døde.
2011 Godafoss Hvaler Utslipp 112 tonn olje. Forurenset strandlinje i store deler av ytre Oslofjord, Telemark og Aust-Agder. Ca. 1 500 sjøfugl døde.
2018 Helge Ingstad Hjeltefjorden Utslipp 352 tonn diesel. 200 sjøfugl skadet.
Måke over oljesøl etter Full City (2009).
Full City
Oljevernaksjon etter Full City (2009).
Opprydding etter Rocknes-ulykken (2004).
Oljesøl fra Rocknes
Svane med oljehale
Godafoss. Foto: Kystverket
Helge Ingstad
Opprydding etter oljesøl i Bardu-elva (1990).

3. Historie

Utbygging av oljeindustrien i Nordsjøen gjorde at myndighetene måtte bygge opp beredskapen mot oljeutslipp. I 1972 etablerte Norge et Miljøverndepartement, som det første landet i verden. Samme år ble Hovedstasjon for oljevern i Horten åpnet. Det var starten på den statlige oljevernberedskapen. Norske myndigheter mente at de to største farene for oljeutslipp kom fra skip og oljeutvinningen i Nordsjøen. Men kunnskapen og erfaringen som krevdes for å kunne håndtere alvorlige utslipp var mangelfull.

Bravo-utblåsingen ble et tidsskille i beredskapen. Den 22. april 1977 skjedde en ukontrollert oljeutblåsning, en såkalt blow-out, på Bravo-plattformen på Ekofiskfeltet i den sørlige delen av Nordsjøen.

En blow-out innebærer at væske (olje/vann) eller gass strømmer ukontrollert ut av en oljebrønn. Hele den norske befolkningen var tilskuere til dramaet via oppdaterte fjernsynssendinger.

Ekspertise måtte hentes fra USA for å stanse utblåsingen. Det tok åtte dager og om lag 9 000 tonn olje ble spylt på havet.

Etter Bravo-utblåsingen fikk oljeselskapene større ansvar for både forebygging av og opprydding etter ulykker. Et resultat av dette var at Norsk Oljevernforening for Operatørselskaper (NOFO) ble etablert. Ulykken viste også at datidens oljevernutstyr var lite effektivt. Oljeutvinningen fortsatte likevel i samme tempo som tidligere.

Ulykker på 1980- og 1990-tallet
År Skip Ulykkessted Miljøpåvirkning
1980 Stylis Skagerrak Utslipp av ukjent mengde olje. 15 000 sjøfugl døde.
1981 Deifovos Helgelands-
kysten
Utslipp 1 200 tonn olje. 2 500 km strandlinje skadet.
1984 Carthago Hellisøy Utslipp 600 tonn olje. 24 km forurenset strandlinje.
1989 Mercantil Marica Mongstad Utslipp 420 tonn olje. 30 km forurenset strandlinje.
1991 Azalea Haugesund Utslipp 330 tonn olje. 42 km strandlinje skadet.
1992 Arisan
(video)
Runde Utslipp 150 tonn olje. 33 km strandlinje skadet.
1992 Statfjord Statfjordfeltet Utslipp 900 tonn olje.
1997 Leros Strength Karmøy 20 mennesker omkom. Utslipp 150 tonn olje. 12 km strandlinje forurenset.
1998 Esso raffineri Slagentangen 300 tonn olje lakk ut fra tank.
Mercantil Marica-utslippet (1989)
Bravo-utblåsingen (1977)
Arisan
Strandoppsuging
Utstyr for strandoppsuging
Landfeste for lense
Lense, eldre type
Opprydding etter Deifovos-forliset (1981)
Opprydding etter Deifovos-forliset (1981)
Opprydding etter Mercantil Marica
Drupa 2
Oppsuging av olje etter Bravo-utblåsingen (1977).

4. Forebyggende tiltak

Ulykkene på 1980- og 90-tallet viste at det er viktig å drive forebyggende arbeid. For å bedre sikkerheten i norske farvann etablerte myndighetene fem sjøtrafikksentraler som overvåker skipstrafikken i områder med stor risikotrafikk. 

Kystverket har sendt opp fire satellitter som brukes som navigasjonshjelpemiddel (AIS). AIS-data kan også brukes for å identifisere skip som står bak miljøfarlig utslipp. På bakgrunn av disse dataene kan det settes inn tiltak mot forurenseren.

Siden 1980 har Kystverket overvåket kysten med fly. Denne tjenesten er i samarbeid med Kystvakten og Norsk Oljevernforening for Operatørselskaper (NOFO). 

Kystverket og Kystvakten har siden 2016 hatt et dronesystem om bord på fem kystvaktfartøy. Dronene brukes blant annet i oljevernaksjoner. De har sensorer som kan oppdage lekkasjer og oljesøl.

Lostjenesten er det eldste forbyggende tiltaket vi har. Losene har veiledet skip i det krevende norske farvannet siden middelalderen. I 1720 ble fikk tjenesten et felles regelverk for hele Norge. Siden 1990-tallet har skipsførere med dokumentert kjennskap til bestemte farleder langs kysten kunnet få farledsbevis og dermed seile i disse områdene uten los.

Kystverkets første AIS-satellitt
Horten sjøtrafikksentral
Overvåkingsfly
Losstasjonen på Fedje med Fedje sjøtrafikksentral i bakgrunnen
Fedje sjøtrafikksentral

5. Oljevernberedskap i dag og i framtida

I over 40 år har oljevernberedskapen vært et delt ansvar mellom private aktører, kommune og stat. Hovedregelen er at den som driver med aktivitet som kan føre til akutt forurensing også har ansvar for både beredskap og opprydding. 

Kystverket har ansvar for å koordinere statlig, kommunal og privat beredskap. Ved for eksempel skipsulykker som fører til store oljeutslipp, vil Kystverket kunne ta ledelsen for oppryddingsaksjonen.

Beredskapen mot akutt forurensning vil endre seg i framtida.

Fram til i dag har arbeidet først og fremst vært konsentrert om utslipp av tungoljer etter skipsulykker. I framtida er risikobildet mer komplisert.

Nye drivstofftyper og motorer skaper nye typer forurensning. Å hindre og å rydde opp etter ulykker med gass- eller batteridrevne skip krever en annen type beredskap og annet utstyr for å håndtere situasjonen.

Klimaendringer fører til mer flom, ras og andre naturkatastrofer. Kystverket og andre beredskapsaktører må forberede seg på dette.

Kystverkets fartøy
Trans Carrier mistet 13 tonn plastpellets i et uvær i februar 2020.
Strandopprydning

6. Oljevernutstyr

Når ulykken først er ute trengs utstyr som på en mest mulig  effektiv måte kan fjerne olje fra sjøen og strender for å begrense skader.

Opprydningsteam benytter seg av oljelensere, oljeopptakere, absorbenter, dispergerende midler og andre hjelpemidler som vises nedenfor.

Oljelenser - omringer og stanser spredning av oljeutslipp til havs.
Oljeopptakere - tar opp olje fra forurensingsstedet og får den over på tanker.
Absorberende produkter - suger til seg og holder på oljen.
Dispergerende midler - er kjemikalier som løser opp oljesøl og gjør at det lettere brytes ned i havet. Kystverket har egne fartøy som kan sprøyte dispergeringsmidler over oljesøl i havet.
Hjelpemidler for strandrensing - omfatter ulike strandrensemidler og tiltak som gjør det lettere å rense opp forurensede områder.
Omlasting v/ beredskapsflåte i Finnmark
Lenser ved stupebrett - Full City
Lenser, Krogshavn - Full City
Lenser rundt båt ved omlasting, Finnmark
Lenser ved havn, Finnmark
CB4 og FKB i Solund
Strandrydding Leine
Lenser

7. Internasjonalt samarbeid

Miljøforurensing i havet lar seg ikke stanse av nasjonale grenser. Effektiv forebygging og opprydding er viktig for oss alle. Vi må samarbeide og lage internasjonale avtaler.

Norge samarbeider spesielt med landene rundt Nordsjøen, de nordiske landene og landene som grenser mot Arktis. Landene gjennomfører årlige øvelser sammen og deler kunnskap og erfaringer om beredskap og opprydding.

Kystverket er også involvert i oljevernbistand internasjonalt, og har bistått blant andre Tanzania, Uganda, Kenya, Somalia, Mosambik, Ghana, Libanon, Myanmar, Cuba, Colombia og Benin.

Bidraget har vært bistand i forbindelse med lov- og regelverksutvikling, nasjonale oljevernberedskapsplaner og gjennomføring av disse med kurs, treninger og øvelser.

Kystverket bistår i beredskapsøvelse i Tanzania (2014)
Øvelse i Tanzania (2014)
Øvelse Scope (2017).
Øvelse Scope (2017)