Møt to nye statsloser

Blant de 375 søkerne i 2018 ble kun 40 innkalt til intervju for å bli losaspirant. Etter grundige tester,   
teoretiske prøver, personlighetstester, intervjuer, praktiske prøver og eksamener fikk 11 av dem til slutt tilbud om jobb som los. 

Krevende rekrutteringsprosess
Dan Ove Håndstad og Margrith Ettlin ble begge uteksaminert som statslos ved Kristiansund losstasjon i juni i fjor, og var dermed blant de få som kom gjennom nåløyet. Nå har de vært i jobben i ett år.

Begge hadde allerede maritim utdanning og erfaring fra sjølivet, som er et krav for å bli los. 
 – Jeg har seilt 20 år som kaptein, med 4 år i containerfart, 5 år på brønnbåt, og 11 år på bulkbåter i nordeuropeisk fart, forteller Dan Ove.

Variert hverdag
Han valgte å bli los på grunn av variasjonen i jobben, med stadig nye utfordringer, nye båter og mannskap.

– Som los møter du hele tiden nye folk, og du får være med på mange ulike oppdrag. Begge deler appellerte til meg. I tillegg gir losyrket deg muligheten til å være nærmere familien. Jeg må også innrømme at jeg gleder meg over å slippe værutfordringene i åpent hav på vinteren, sier han med et smil.

En vanlig dag på jobben
Når Dan Ove skal på jobb, forbereder han seg først til det spesifikke oppdraget. Deretter må han reise til stedet hvor oppdraget starter. 

– Når vi har kommet ombord sørger vi for at fartøyet får en trygg seilas langs kysten, og i de fleste tilfeller legger båten til og fra kai, forklarer han.

Det beste fra båtlivet
Dan Ove mener det beste med jobben som los er at han får holde på med det som er aller mest interessant med båt: å navigere og manøvrere. 
– Vi slipper dessuten alt papirarbeidet som følger med det å være kaptein i dag. Jobben gir stor variasjon siden det er mange ulike oppdrag – ingen dag er lik. Det veier også tungt at man får seile i hjemlige trakter og få være oftere hjemme sammen med familie og venner, forteller han.

Livet som los kan også by på utfordringer. 
– De største utfordringene er å ta ukjente båter til kai når været herjer. I mange tilfeller har båtene manøvreringsutstyr som fort begrenser mulighetene hvis det blåser kraftig, understreker han.

Lærer fra andre loser
Som losaspirant er man med andre loser på oppdrag for å lære å bli los. 

– Slik lærer du deg farvannet og de forskjellige havnene. Det meste av tiden går med til lesing av «loslekse», være med på losoppdrag for å få det behøvelige antallet seilaser, og reise mellom oppdragene. Da er det noen måneder du ikke har tid til så mye annet, innrømmer han.

Har alt i hodet
Losleksen er losens farvannsnotater. Dette noteres gjerne i en egen bok som brukes som et oppslagsverk – men som losen også kan utenat.  Det er for eksempel alle kursers stevninger, hva han legger klar, svingepunkter, strømforhold og kaier som han bruker under seilasen. 

Som los går du inn i en turnus med to uker vakt og deretter fire uker fri. Når du er på vakt har du hviletid å opprettholde. Du må være selvstendig, og assistere kapteinen etter beste evne uansett hvilket fartøy, og hvilke utfordringer som skulle dukke opp under oppdraget, forklarer han.
 
Får gradvis mer krevende oppdrag
Noe av det Dan Ove syntes var mest spennende som aspirant, var da han fikk være med på å lose større tonnasje. 

– Da kan det i enkelte tilfeller benyttes flere taubåter, og det blir mer å følge med på. Dette er spennende oppdrag som jeg ser frem til å få ta del i som los selv, etter hvert som jeg får godkjennelse for større fartøy, forteller han.

Margrith er opprinnelig fra Sveits, og har helt siden hun var liten drømt om å bli los i Norge - nå er drømmen blitt til virkelighet. Les hennes historie her.