869:

Floke Vildgerson reiser varde på Ryvardneset. I nesten tusen år skulle denne varden fungere som et seilingsmerke mellom Bømlafjorden og Sletta. Da et fyr ble bygget her midt på 1800-tallet, brukte arbeiderne steinen fra Flokes varde til grunnmuren.

1103-23:

Kong Øystein bygger molo ved Agdenes. Over 100 meter lang og bestående av laftekar fylt med stein, gav moloen ly og ventehavn for skip ytterst i Trondheimsfjorden. Restene av anlegget er fortsatt synlige, både over og under vann.

1276:

Magnus Lagabøtes bylov for Bergen regulerer losvirksomheten i området.

1656:

Det første fyrlyset på Lindesnes tennes. Povel Hansen hadde fått kongelig bevilgning til på livstid å drive fyr og lykt på Norges sydspiss. For å finansiere driften skulle alle skip som anløp havner mellom Bergen og Bohuslen ilegges en egen fyravgift. Hansen støtte imidlertid på en rekke problemer, og driften ble i første omgang innstilt etter en sesong.

1720:

Losvesenet opprettes. Spesialkunnskaper om ferdsel langs kysten hadde vist seg viktige for forsvaret av landet under den store nordiske krig. Den unge sjøoffiseren Gabriel Christensen tok i 1719 initiativ til et eget Losvesen, noe som raskt ble imøtekommet av myndighetene.

1735:

Forordning om havnekommisjon i kjøpstedene. Tidligere omtalte Gabriel Christensen var i 1720 blitt overlos for det sønnenfjeldske Norge. Gjennom sitt virke var han godt kjent med de dårlige havneforholdene mange steder. Han foreslo at hver kjøpstad måtte få en egen kommisjon med ansvar for havneforholdene. Myndighetene så nytten i Christensens forslag, og kimen til det moderne havnevesenet var lagt. Christensen var samme år også far til forordningen om de gamle fortøyningsfestene – "Ringevæsenet" – som er omtalt under Lindesnes Fyrmuseum.

1791-1803:

Sjøkart for strekningen Halden-Trondheim publiseres, inkludert detaljerte beskrivelser av farleder og havneforhold.

1814:

Kanal- og havneinspektøren får nasjonalt ansvar. I 1821 innlemmes fyr- og merketjenesten i dette embetet, og fokus kommer til å ligge mer på navigasjonshjelpemidlene enn på havnene.

1828-48:

Norges Geografiske oppmaaling (etablert 1817) måler opp kysten nord for Trondheim og publiserer en fullverdig serie sjøkart. Kartene fikk stor betydning både for kysttrafikken og fiskeriene. De spilte også en vesentlig rolle i planene for opprettelsen av nye fyr og sjømerker.

1825:

Ett arbeidslag fra Dalsfjorden bygger steintårn på Runde. Grunnlaget for en 100-årig tradisjon der folk fra dette området på Sunnmøre ble rekruttert til anleggsarbeid av statsetatene, er dermed lagt.

1832:

Oksøy fyr blir det første i landet med Fresnel-linse, oppkalt etter oppfinneren Auguste Fresnel. Kun ni år tidligere var det revolusjonerende systemet blitt introdusert på det franske fyret Corduan.

1841:

Kanal- og Havnevesenet og Fyrvesenet opprettes som to separate direktorater. Med innsettelsen av Niels Henrik Taulow-Aubert og Oluf Arentzen som henholdsvis havnedirektør og fyrdirektør, tas direktørtittelen for første gang i bruk i den statlige sentraladministrasjon. 

1842:

Den nye havneloven legger til rette for at byhavnene utvikles i et samarbeid mellom lokale havnefogder og departement.

1854:

Eigerøy fyr blir det første norske fyrtårn bygget i støpejern.

1860:

Fyrvesenet pålegges meteorologiske målinger på ti utvalgte fyr, deriblant Lindesnes, Utsira, Kvitholmen og Fuglenes.

1868-69:

Havnedirektøren signaliserer prioritering av fiskerihavner.

1869:

 "Losunderstøttelseskassen" etableres. Herfra kunne losene søke rentefrie lån for anskaffelse av nye og sikrere båter.

1873:

Havnefondet opprettes. Avgift på fiskeeksport investeres via fondet i fiskerihavnene.

1883:

Gassoljebrenneren oppfinnes. Den muliggjør merking av leia med lys, og åpner dermed for nattseilas.

Colin Archer lanserer sin nykonstruerte losskøyte, som medfører betydelig nedgang i dødelighet på havet blant losene.

1889:

Konkurranseprinsippet i losingen oppheves, felleskasseprinsippet får aksept.

1911:

Den første elektrisk drevne tåkesirene introduseres.

1912:

Gustav Dalén får Nobelprisen i fysikk for sin gassbrenner og solventilen – to oppfinnelser som sammen kunne redusere gassforbruket i fyrlyktene med opptil 89 %.

1923:

De første eksperimenter med radiofyr gjennomføres på Marstein og Færder. Teknologien utvikles de kommende tiår og tas i bruk i hele verden. Dette er forløpere til dagens radarfyr og GPS-stasjoner.  

1940:

I løpet av tre dager etter okkupasjonen slukkes samtlige fyrlys langs kysten på ordre fra norske myndigheter. Senere under krigen tennes lysene på tyske ordre.

1944-45:

Tilnærmet all maritim infrastruktur i Finnmark ødelegges. Store skader også ellers i landet.

1945-55:

Alle arbeidslag settes inn i gjenreisningen av anleggene i Finnmark. 20 fartøyer og 300 arbeidere fullfører gjenreisningen i løpet av fem år. Ytterligere noen sesongen går med til reparasjoner lenger sør.

1948:

Losdirektoratet etableres og losene blir offentlige tjenestemenn i et regulert system. Lønnen avhenger som før av hvor mye man loser.

1950-60-tallet:

Elektrifiseringen av fyrene fullføres.

1960-tallet:

Overgangen fra familiedrift til tørnstasjoner tar til på fyrene.

1973-92:

Alle fyrstasjoner automatiseres. Med unntak av 31 stasjoner avbemannes stasjonene samtidig.

1978:

Den første trafikksentralen etableres i Brevik. Data- og teleteknologi muliggjør kontinuerlig overvåkning av skipstrafikken til og fra den petrokjemiske industrien i Grenland.

1983:

Losene plasseres i Statens lønnsregulativ.

2006:

Som den siste fyrstasjonen i landet avbemannes Bøkfjord fyr.