Nordboerne brukte sjøen som ferdselsåre fra de tidligste tider, men det var i middelalderen at de første kjente elementene i den maritime infrastrukturen dukket opp. Under finner du noen sentrale hendelser i en mer enn tusenårig historie.

Icon

869:

Floke Vildgerson reiser varde på Ryvardneset. I nesten tusen år skulle denne varden fungere som et seilingsmerke mellom Bømlafjorden og Sletta. Da et fyr ble bygget her midt på 1800-tallet, brukte arbeiderne steinen fra Flokes varde til grunnmuren.

Icon

1103-23:

Kong Øystein bygger molo ved Agdenes. Over 100 meter lang og bestående av laftekar fylt med stein, gav moloen ly og ventehavn for skip ytterst i Trondheimsfjorden. Restene av anlegget er fortsatt synlige, både over og under vann.

Icon

1276:

Magnus Lagabøtes bylov for Bergen regulerer losvirksomheten i området.

Icon

1655:

Det første fyrlyset på Lindesnes tennes. Povel Hansen hadde fått kongelig bevilgning til på livstid å drive fyr og lykt på Norges sydspiss. For å finansiere driften skulle alle skip som anløp havner mellom Bergen og Bohuslen ilegges en egen fyravgift. Hansen støtte imidlertid på en rekke problemer, og driften ble i første omgang innstilt etter to sesonger.

Icon

1720:

Losvesenet opprettes. Spesialkunnskaper om ferdsel langs kysten hadde vist seg viktige for forsvaret av landet under den store nordiske krig. Den unge sjøoffiseren Gabriel Christensen tok i 1719 initiativ til et eget Losvesen, noe som raskt ble imøtekommet av myndighetene.

Icon

1735:

Forordning om havnekommisjon i kjøpstedene. Tidligere omtalte Gabriel Christensen var i 1720 blitt overlos for det sønnenfjeldske Norge. Gjennom sitt virke var han godt kjent med de dårlige havneforholdene mange steder. Han foreslo at hver kjøpstad måtte få en egen kommisjon med ansvar for havneforholdene. Myndighetene så nytten i Christensens forslag, og kimen til det moderne havnevesenet var lagt. Christensen var samme år også far til forordningen om de gamle fortøyningsfestene – "Ringevæsenet" – som er omtalt under Lindesnes Fyrmuseum.

Icon

1791-1803:

Sjøkart for strekningen Halden-Trondheim publiseres, inkludert detaljerte beskrivelser av farleder og havneforhold.

Icon

1814:

Kanal- og havneinspektøren får nasjonalt ansvar. I 1821 innlemmes fyr- og merketjenesten i dette embetet, og fokus kommer til å ligge mer på navigasjonshjelpemidlene enn på havnene.

Icon

1828-48:

Norges Geografiske oppmaaling (etablert 1817) måler opp kysten nord for Trondheim og publiserer en fullverdig serie sjøkart. Kartene fikk stor betydning både for kysttrafikken og fiskeriene. De spilte også en vesentlig rolle i planene for opprettelsen av nye fyr og sjømerker.

Icon

1825:

Ett arbeidslag fra Dalsfjorden bygger steintårn på Runde. Grunnlaget for en 100-årig tradisjon der folk fra dette området på Sunnmøre ble rekruttert til anleggsarbeid av statsetatene, er dermed lagt.

Icon

1832:

Oksøy fyr blir det første i landet med Fresnel-linse, oppkalt etter oppfinneren Auguste Fresnel. Kun ni år tidligere var det revolusjonerende systemet blitt introdusert på det franske fyret Corduan.

Icon

1841:

Kanal- og Havnevesenet og Fyrvesenet opprettes som to separate direktorater. Med innsettelsen av Niels Henrik Taulow-Aubert og Oluf Arentzen som henholdsvis havnedirektør og fyrdirektør, tas direktørtittelen for første gang i bruk i den statlige sentraladministrasjon. 

Icon

1842:

Den nye havneloven legger til rette for at byhavnene utvikles i et samarbeid mellom lokale havnefogder og departement.

Icon

1854:

Eigerøy fyr blir det første norske fyrtårn bygget i støpejern.

Icon

1860:

Fyrvesenet pålegges meteorologiske målinger på ti utvalgte fyr, deriblant Lindesnes, Utsira, Kvitholmen og Fuglenes.

Icon

1868-69:

Havnedirektøren signaliserer prioritering av fiskerihavner.

Icon

1869:

 "Losunderstøttelseskassen" etableres. Herfra kunne losene søke rentefrie lån for anskaffelse av nye og sikrere båter.

Icon

1873:

Havnefondet opprettes. Avgift på fiskeeksport investeres via fondet i fiskerihavnene.

Icon

1883:

Gassoljebrenneren oppfinnes. Den muliggjør merking av leia med lys, og åpner dermed for nattseilas.

Colin Archer lanserer sin nykonstruerte losskøyte, som medfører betydelig nedgang i dødelighet på havet blant losene.

Icon

1889:

Konkurranseprinsippet i losingen oppheves, felleskasseprinsippet får aksept.

Icon

1911:

Den første elektrisk drevne tåkesirene introduseres.

Icon

1912:

Gustav Dalén får Nobelprisen i fysikk for sin gassbrenner og solventilen – to oppfinnelser som sammen kunne redusere gassforbruket i fyrlyktene med opptil 89 %.

Icon

1923:

De første eksperimenter med radiofyr gjennomføres på Marstein og Færder. Teknologien utvikles de kommende tiår og tas i bruk i hele verden. Dette er forløpere til dagens radarfyr og GPS-stasjoner.  

Icon

1940:

I løpet av tre dager etter okkupasjonen slukkes samtlige fyrlys langs kysten på ordre fra norske myndigheter. Senere under krigen tennes lysene på tyske ordre.

Icon

1944-45:

Tilnærmet all maritim infrastruktur i Finnmark ødelegges. Store skader også ellers i landet.

Icon

1945-55:

Alle arbeidslag settes inn i gjenreisningen av anleggene i Finnmark. 20 fartøyer og 300 arbeidere fullfører gjenreisningen i løpet av fem år. Ytterligere noen sesongen går med til reparasjoner lenger sør.

Icon

1948:

Losdirektoratet etableres og losene blir offentlige tjenestemenn i et regulert system. Lønnen avhenger som før av hvor mye man loser.

Icon

1950-60-tallet:

Elektrifiseringen av fyrene fullføres.

Icon

1960-tallet:

Overgangen fra familiedrift til tørnstasjoner tar til på fyrene.

Icon

1973-92:

Alle fyrstasjoner automatiseres. Med unntak av 31 stasjoner avbemannes stasjonene samtidig.

Icon

1978:

Den første trafikksentralen etableres i Brevik. Data- og teleteknologi muliggjør kontinuerlig overvåkning av skipstrafikken til og fra den petrokjemiske industrien i Grenland.

Icon

1983:

Losene plasseres i Statens lønnsregulativ.

Icon

2006:

Som den siste fyrstasjonen i landet avbemannes Bøkfjord fyr.