Fortøyningsfestene i Ny-Hellesund

Nedsetting av fortøyningsfester i Ny-Hellesund på 1700-tallet

Behovet for fortøyningsfester i Ny-Hellesund ble i 1730 vurdert til 5 fester Den 21. oktober 1730 besøkte overlos Gabriel Christiansen Ny-Hellesund. Sammen med losoldermann Nicolay Langefeldt (1687-1743) og losene Tollie Christoffersen og Marcus Hendrichsen Reymert (1686-1753) vurderte han inn-og utseilingsforhold og behovet for fortøyningsfester i Ny-Hellesund havn. Dybder og grunner mellom Kapelløya og Monsøya ble nedskrevet. Det var i 1730 ingen fortøyningsfester av jern i Ny-Hellesund, og det antas at stein ble brukt til å feste fartøyene. Nicolay Langefeldt og losene ble spurt om de mente det var behov fortøyningsfester i havnen. De svarte:
“ ..at i denne Havn vare 5 støkke Jern Ringe nødig, den første paa Wester Odden (Tøodden) ved Thomas Langefeldt Huus. Den 2dre paa Nordre Odden ved Tollie Christophersens Huus, den 3die ved Oldermanden Nicolaj Langefeldts iboende Huus (Solskiveodden og Helle), disse 3de Ringe i Wester Hellesunds Havn fornødiges, dend ene for at komme under Seigl ved alle slags Vinde, og de andre at fortøye ved, og at ligge Winterleie. Øster løbet af havnen behøver den 4de Ring, som bør nedsettes ved Anders Tronsens Huus, dend 5te Ring bør sættes paa eet Skiær, (Greteskjæret) der ligger mit i Sundet Østen for Guris i Hellesunds Huus. (Tønvold)”.
Dette ble en del av overlos Gabriel Christiansens reiserapport høsten 1730 fra ”Fredrichshald til Aana Sira”.
I 2007 var det 3 fortøyningsfester på Tøodden: 1 galvanisert T-stolpe som står ytterst på odden, like ved fyrlykten, 1 ringbolt  og 1 nedrustet stolpe som står på Indre Tøodden. Lokalhistoriker Peter Lunde skrev i en artikkel om forholdene i Søgne under Napoleonskrigene at “Ein gong kom engelskmennene roende i ein barkass heilt in til Tø-odden på vestsida av Hellesund. Men hellesundsfolk samla seg paa fjelli og kasta stein paa dei, so dei kom ikkje i land.”

 

Festetype nr.  4.  Ringbolt på gnr. 1, brn. 9 Indre Tøodden på Kapelløya i NY-Hellesund Grunnfestet er 6 cm høyt, tverrsnitt på toppen er 4 x 4 cm, og noe mindre på bunnen. Hullet som ringen går gjennom er 4,5 cm i diameter. Ringen har en indre diameter på 21,5 cm og en ytre diameter på 27,5 cm. Ringbolten står ca. 2 meter over og 1,5 meter fra sjøen, N 58°3’6,8’’, Ø 7° 50’6,5’’.

I 1735 ble behovet vurdert til 4 fester.

Etter at forordningen om “ Ringevæsenet” kom, hadde overlos Gabriel Christiansen en ny reise fra ”Fredrichshald til Aana Sira”. Den 20. oktober 1735 sendte han en instruks til losoldermann Nicolay Langefeldt om at Nicolay på ny skulle vurdere behovet for fortøyningsringer i Ny-Hellesund havn og ha denne vurdering klar til Gabriel Christiansen kom til Ny-Hellesund. Instruksen gjenga mye av det som står i forordningen, bl.a. at den sterkeste fortøyningen som skulle være 5 til 6’’ i firkant og 20 til 24’’ i høyden, skulle plasseres der hvor seilskutene som oftes ankret opp.

Festetype nr. 4.  Ringbolt med lenke på gnr. 1, brn. 46 Helle på Kapelløya i Ny-Hellesund

Den største ringens indre diameter er 54 cm, godsets diameter 5 cm. De to nesten ovale ringenes lengste indre diameter er på henholdsvis 23 cm og 16 cm, og korteste på henholdsvis 13,5 cm og 8,5 cm. Disse to ringenes godsdiameter er 4,5 cm. Grunnfestet med hull er 12,5 cm høyt, hullets diameter er 6,5 cm, men rustet nedover slik at hullet loddrett er 9 cm. Grunnfestets tverrsnitt er 9 x 10 cm nede og 12 x 10 cm oppe, tverrstangen er 35 cm lang med en diameter på 5 cm, 12 cm i de ytterste 3 cm. Grunnfestet og ringene er sortmalte. Grunnfestet står ca. 4 meter over og 3 meter fra sjøen, N 58°3’7,8’’, Ø 7° 50’17,9’’. Antatt nedsatt i 1774.
Ringene skulle være så tykke og store at både 1, 2, 3 og flere skip kunne bruke samme ring. Videre måtte ikke noen fortøyning plasseres før Gabriel Christiansen kom til Ny-Hellesund. Nicolay hadde siden besøket i 1730 arbeidet videre med saken. Han hadde endret både litt på behov og plassering av de ringene som det var ønskelig å få nedsatt. Nå var det behov for 4 – ikke 5 fortøyningsringer. Da Gabriel Christiansen kom til Ny-Hellesund i november 1735 hadde Nicolay følgende svar:
“Ved Edle og Velbyrdige Hr. Capitains Ordre af 20de october Indeværende Aar har ieg underskrevne Oldermand for Haufnen Hellesund tilligemed 2de gamle kyndige Loodser været ud og eftersee Haufnen, og da befunden saaledes som følger. Udj Haufnen nye Hellesund behøver 4d Ringer nemlig: Paa Tøe odden Een Ring og paa Kappeløe Een (Solskiveodden/Helle). Disse Holme og grund tilhører Deres Velærværdighed herr Toren Schive som beneficered gods og grund. 2de Paa Buddahls odden Een hvilken grunn tilhører Marcus Hendrichsen (Marcus Hendrichsen Reymert) strandsidder udj Hellesund Haufn. Paa Master Aaens Field (Antagelig på strekningen Tollstasjonen – Dalodden på Monsøya) Een hvilken grunn tilhører Rasmus Nielsøn opsidder paa gaarden Aares. Peleere behøves ike i denne Haufn, Hellesund d. 10. November 1735. Nicolay Langefeldt”

 

Festetype nr. 2.  Kryssholt uten ring på gnr. 1, brn. 46 Helle på Kapelløya i Ny-Hellesund Stolpen er 40 cm lang, hvorav 4 cm er over tverrstangen, tverrsnitt 6,5 x 8,5 cm. Den nedbøyde tverrstangen er 94,5 cm lang, diameter 3,5 cm, 6 cm i endene. Kryssholtet er blitt sortmalt, men rust synes flere steder. Festet står ca. 3 meter over og 3 meter fra sjøen + 2 meter til bryggekant, N 58°3’7,3’’, Ø 7° 50’17,2’’. Antatt fornyet i 1859. Det kan være her Nicolay Langefeldt i 1730 ønsket å sette ”den 3die (Jern-Ringe) ved Oldermanden Nicolaj Langefeldts iboende Huus”. Han eide husene både på Helle og Solskiveodden. Nicolay fikk sogneprest Thorn Sørensen Schive til å sette det ned i 1736 og kjøpte det så av hans nevø, sogneprest Daniel Schive, i 1742. Foto: Jan G. Langfeldt.

Losoldermann Nicolay Langefeldt fikk grunneiernes aksept for å sette ned de 4 festene
Nicolay arbeidet deretter med å få aksept hos de respektive grunneiere for at de ville bekoste nedsetting av disse fire fortøyningsringene mot at de skulle nyte godt av “Ringepengene”. I april 1736 aksepterte grunneierne, sogneprest Toren Schive (1680-1738), (også kalt Thorn Sørensen Schive), Marcus Hendrichsen Reymert og Rasmus Nielsøn å bekoste ringene mot at de kunne nyte godt av “Ringepengene”. Schive forutsatte at oldermand Nicolay Langefeldt innkasserte “Ringepengene” for ham, og han gjorde det klart at det var “paa øvrighedens anmodning og efter aller naadigste Forordning” at han hadde sagt seg villig til å sette ned de to ringene på Kapelløya – en av de øyene som hørte til prestegården. Nedsettingsstedene måtte imidlertid godkjennes enda en gang før ringene kunne settes ned. Etter at borger Anders Lillesand, utnevnt av magistraten i Kristiansand, og havnefogd i Kristiansand, Michael Suhm, hadde vært på befaring og godkjent nedsettingsstedene, undertegnet de tre grunneiere 2. oktober 1736 en felles erklæring der de skrev at de så snart som mulig ville få nedsatt de fire ringene på de anviste stedene.

Sogneprest Daniel Schive solgte fortøyningsringene som hans onkel hadde kjøpt Etter Thorn Sørensen Schives død i 1738, ble ringene overdratt til hans nevø og etterfølger i kallet, sogneprest Daniel Schive.
I 1742 lykkes det Daniel Schive å selge begge fortøyningsringene til Nicolay Langefeldt for 50 Riksdaler. Overdragelsen er datert 18. august 1742 – samme dag som Daniel Schive undertegnet bekreftelsen på at Nicolay Langfeldt hadde finansiert det nye sakristiet i Søgne Gamle kirke, og at han og hans kone Susanne Olsdatter Kielland og etterkommere som motytelse fikk rett til egen gravkjeller under sakristiet. 5 Det er derfor naturlig å se salget av ringene i sammenheng med denne avtalen.
Etter Nicolay Langefeldts død i 1743 ble ringene og retten til å innkassere avgifter overdratt til enken Susanne i 1747.

Festetype nr. 1.  Kryssholt med ring på gnr. 1, brn. 46 Helle.

Stolpens høyde er 32 cm hvorav 4,5 cm over tverrstangen, diameter 10 cm, 12 cm ved tverrstangen. Tverrstangens lengde er 96 cm, diameter 4,5 cm. Den ovale ringens lengste indre diameter er 59 cm og den korteste 37 cm, godsdiameter er 4,5 cm. Kryssholtet og ringen er blitt sortmalt, men rust synes flere steder. Festet står ca. 2 meter over og 75 cm fra sjøen, N 58°3’7,9’’, Ø 7° 50’18,2’’. Antatt nedsatt i 1774. Foto i 2007: Jan G. Langfeldt.

Offentlige, halvoffentlige og private fester i Ny-Hellesund
I Ny-Hellesund ble det i 2007 bare registrert ett feste som er blitt satt ned av det offenltige.  Det er en galvaniseret T-bolt ved fyrlykten på Tøodden på Kapelløya. Det ble registrert 27 halvoffenlige fester nedsatt i samsvar med forordningen av 1735 og 22 helt private fester. I tillegg ble det registrert 11 private ringbolter med en ytre diameter under 15 cm og 7 private øyebolter eller lignende bolter. Ved losoldermannens registrering i 1902 ble det registrert 39 halvoffentlige fester nedsatt i samsvar med forordningen av 1735. Det vil si at 12 fester har blitt borte de siste 100 årene. I 1799 var det i henhold til forordningen av 1735 nedsatt 17 fortøyningsfester.  Deretter har vi følgende utvikling:

Periode	Antall nedsatt	Akkumulert
1735-99	17	17
1800-09	1	18
1810-19	0	18
1820-29	2	20
1830-39	4	24
1840-49	8	32
1850-59	7	39
1860-1902	0	39

 

Det ble vurdert at omkring 75 fartøy kunne fortøye i de 39 festene. I perioden fra omkring 1845 til omkring 1865 var seilskutetrafikken i Ny-Hellesund på det sterkeste. Deretter kom overgangen til dampskip, konjunkturnedgang og emigrasjon, og det ble ikke nedsatt flere fester.